Benhinnebetennelse

Benhinnebetennelse skyldes økt belastning på muskel- og senefestene langs innsiden eller utsiden av den nedre delen på skinnleggen. Dette er den hyppigst forekommende kroniske belastningsskaden hos idrettsutøvere. Løpere, hoppere og de som driver med hallidretter er spesielt utsatt

Symptomer

Typiske symptomer på benhinnebetennelse er smerter på fremsiden eller innsiden av leggen under og/eller etter trening. I tidlig fase er det murrende eller ubehagelig, etter hvert blir toleransen for belastning stadig mindre. Dersom treningen fortsetter, kan det også  forekomme smerter ved hvile, som forverres ved små belastninger.

Årsak

Økt muskelstørrelse og stølhet under intense treningsperioder i tillegg til for rask økning i treningsmengde antas å være viktige utløsende faktorer. Ved langvarig og repeterende belastning kan det utvikles en betennelse i muskelovergangen til benhinnen som er festet til leggbenet. Smertene kommer av betennelsen i tillegg til arrvevsdannelse og den fortykkede hinnen som omringer muskulaturen. Det er flere forhold som disponerer for tilstanden: de som har en tendens til kalvbenthet, overpronerer eller har nedsatt ankelbevegelighet, for eksempel etter et tidligere overtråkk, avvikler ofte løpesteget mer på innsiden av fotbuen enn hva som er optimalt. Dette øker draget på muskulaturen og benhinnen på innsiden av leggen.

 

Vurdering

En grundig undersøkelse bør utføres for å finne ut årsaken til at benhinnen blir overbelastet. På Fot- og ankelklinikkene på NEMUS Bryn og NEMUS Skøyen foretar vi først en nøye klinisk undersøkelse, etterfulgt av gangeanalyse med Fotscan. Dette gjøres for å vurdere foten funksjonelt og gjør at vi lettere kan komme frem til en nøyaktig diagnose, og i tillegg finne ut hvordan problemet kan korrigeres.

Behandlingen

Målet med behandlingen er å dempe betennelsen og lindre de akutte smertene, samt å forebygge nye plager. Veiledning om trening, korrigering av feilstillinger i føttene, eventuelt såletilpassing, bløtdelsbehandling og trykkbølgebehandling (ESWT) er noen av tiltakene. Generelt er prognosen god ved konservativ behandling med hvile og alternativ/tilrettelagt trening. I perioder med mye trening kan plagene komme tilbake. En må da ta hensyn til dette over lengre perioder, da noen kan få kroniske plager som forhindrer aktiv idrett og trening.

Hva kan du gjøre selv:

Det er viktig at muskulaturen får hvile. Unngå eller reduser derfor all aktivitet som reproduserer symptomer under eller etter trening. Alternativ trening og tøyninger av stram muskulatur anbefales. Når plagene blir mindre kan man starte igjen med vanlig trening med fokus på gradvis økning i treningsmengde.

Forebygging:

  • Bruk stabile sko med god støtdemping.
  • Unngå løping/trening på hardt underlag.
  • Under løping fokuser på å lande på forfot/midtfot.