Akillesseneplager: Akillesbetennelse og Akillestendinose

Akillessenen er felles sene for de to største musklene i leggen (gastrocnemius og soleus) og har sitt festebak på hælbenet. Den er den tykkeste og sterkeste senen i kroppen vår og er utsatt for store belastninger under aktiviteter som løping og hopping. Akillessenebetennelse kan oppstå ved en akutt skade på akillessenen og varer sjelden lenger enn noen få uker. Det man tidligere kalte kronisk akillessenebetennelse kaller man nå akillestendinose eller akillestendinopati, da det sjelden oppstår betennelse i senen over lengre perioder. Det dreier seg om en langvarig slitasjetilstand i senen.

Manipulasjon-657x1024

Årsak:

Det er forskjellige faktorer som kan være medvirkende til at skade på akillessenen oppstår. Personer med feilstilling i foten f.eks. de som har overpronasjon eller underpronasjon har økt risiko for å pådra seg akillesseneplager. Dårlig fottøy og hardt underlag kan også være medvirkende årsaker. Personer som øker treningsbelastningen for raskt er også utsatt.

  • Akillessenebetennelse oppstår hvis det blir en akutt overbelastning eller friksjon mot senen. Inflammasjonen som oppstår er kroppens naturlige forsvarsmekanisme på overbelastning. Denne betennelsesprosessen dør ut i løpet av relativt kort tid, men kan gå over til å bli akillestendinose.
  • Langvarig akillestendinose er en degenerativ (slitasje) tilstand hvor akillessenen over tid har blitt utsatt for gjentatte overbelastninger. I de fleste tilfeller finner man ikke betennelsesceller i senen, men altså slitasjeforandringer. Akillesseneskaden oppstår som regel i området fra 2-6 cm over festet til hælbenet hvor blodsirkulasjonen i senen er dårligst.
  • Akillessenen kan også ryke (ruptur). Akillessenerupturer inndeles i totale (fulle) og partielle (delvise). Totalruptur av senen inntreffer oftest hos aktive idrettsutøvere/mosjonister som etter et kortere eller lengre opphold gjenopptar sin idrettsaktivitet. Partiell ruptur skjer relativt hyppig i de samme idretter som totalrupturer og kan forekomme i alle aldre. Rupturen kommer oftest som et resultat av en akutt strekkbelastning som overstiger det senen tåler.

Symptomer:

Ved akillesseneplager vil senen bli stiv og øm, og det kan også oppstå ødem (hevelse). Hevelsen kan være over et lokalt område av senen eller hele senen kan være fortykket. Det er ofte smertefullt å ta på senen, enten ved festet på hælbeinet eller opp langs senen. Om morgenen er det ofte stivhet og smerter, som avtar noe ved bevegelse.

Ved rupturer kan kraften i leggen svekkes. Klarer du ikke komme opp på tå når du står på ett bein kan det være en ruptur av senen.

Undersøkelse:

I tillegg til å vurdere selve senen, symptomene og disponerende faktorer kan senen vurderes med MR eller diagnostisk ultralyd. En slik undersøkelse kan avdekke hvor hardt senen er rammet og eventuelt om det er ruptur i senen. På Fot- og ankelklinikkene på NEMUS Bryn og NEMUS Skøyen vurderer vi også gangen med Fotscan for å avdekke årsaken til at senen har blitt skadet.

Behandling:

Ved akillesseneplager er det viktig å avlaste senen og trene alternativt for å unngå ytterligere irritasjon av senen. Avlastning av akillessenen innebærer å unngå provoserende aktiviteter som løping og hopping, bruke gode sko og eventuelt innleggssåler. På sikt kan det være nødvendig med en omlegging av treningsregime. Gode behandlingstiltak ved akillesseneplager kan være trykkbølgebehandling (ESWT), Instrument Assistert Mobilisering/Graston Teknikk, eksentrisk styrketrening, tøyninger av leggen og korreksjon av fotstilling med innleggssåler. På Fot- og ankelklinikken har vi lang erfaring med behandling av akillessenebetennelse og tendinopati.

Ved partielle rupturer er det særdeles viktig med avlastning ved symptomdebut, og senen må ha ro for å lege seg. Total avlastning i flere uker kan være påkrevd. I enkelte tilfeller er operasjon nødvendig ved partielle rupturer. Operasjon er påkrevd ved totale rupturer. Et strukturert rehabiliteringsopplegg etter operasjon med gradvis økende belastning er viktig for å oppnå et godt resultat.

Hva kan du gjøre selv:

Ofte vil sykling på moderat belastning være et godt alternativ ved akillesseneplager. Ising av den vonde senen etter aktivitet kan være med på å dempe smerte og forhindre en overdreven inflammasjon i senen. Det er viktig at du følger opp øvelser som du har fått av behandler. Dette er avgjørende for et vellykket behandlingsresultat.

Forebygging:

Plager i akillessenen kan forebygges ved å øke treningsmengden gradvis og ikke for mye for fort. Bruk gode sko med solid demping og eventuelt såler dersom du har behov for det. Unngå hardt underlag og asfaltløping dersom mulig.