Supinert fottype (og hulfot)

De fleste fotplager forekommer som følge av en mekanisk overbelastning og irritasjon over tid. I noen tilfeller kan plagene oppstå som et resultat av fottype eller feilstilling i føttene.

Hulfot:

Hos noen ser man en høyere fotbue. Dette kalles ofte hulfot eller pes cavus og refererer til en fot med svært høy fothvelving i en statisk stilling. Som regel er dette snakk om medfødte deformiteter eller som en del av et større bilde ved noen få underliggende diagnoser. Det er ofte beskrevet to typer hulfot:

  • Cavus simplex; vinkelen mellom bakfot og forfot er større enn vanlig. Dette medfører ofte et økt trykk på mindre deler av foten ved belastning der hovedtrykket ofte ligger på utsiden av foten og fremdriften går gjennom de fire minste tærne. Foten er bevegelig.
  • Cavo varus; en type feilstilling i foten som kan føre til markert overbelastning og smerter. Forfoten ligger med en innovervridning/inversjon og den eneste muligheten for hele foten til å møte underlaget er ved å kompensere med bakfoten i en varus stilling. Foten er fiksert.

Supinert fottype:

Dette er et uttrykk som brukes for å beskrive en funksjonell utgangsposisjon av foten der det sees en relativt høy fotbue. Dette er en mindre ekstrem utgave enn ovennevnte og er relativt vanlig. I tillegg til en høy fothvelving kan tærne ofte være strukket i innerleddene og bøyd i ytterleddene. Dette gir en kort fot med en høy vrist.

Komplikasjoner:

  • En supinert fottype er ofte synonymt med en stiv fot og fungerer dårlig som støtdemper. Under gange skal foten rulle fra utsiden mot innsiden samtidig som fotens lengdebue forlenges, dette kalles pronasjon og er kroppens viktigste støtdemper. Denne bevegelsen er ofte stivere ved en supinert fottype og foten «underpronerer».
  • Når vi bøyer på knær og hofter absorberer vi også støtene som oppstår når vi treffer underlaget. Når foten ikke gjør jobben øker belastningen på knær og hofter, som kan bli mer utsatt for overbelastning, skader og smerter.
  • Ettersom midtfoten ofte er lite fleksibel ved en supinert fot vil hæl og forfot ta mye av fotens støtabsorbering. Dette gjør at føttene kan være mer utsatt for ankel-, hæl- og forfotsmerter.
  • Diagnoser som plantar fascitt, akillestendinitt/tendinose, Haglunds deformitet og cuboid syndrom er vanlig hos personer med en supinert fottype.
  • På grunn av mye trykk på utsiden av foten vil det i noen tilfeller være økt risiko for stressfrakturer, spesielt de to ytterste metatarsene (forlegningen av tærne mot midtfoten) er utsatt.

Kompensasjoner:

Stortåen er en meget viktig del av foten og vi er avhengige av dette leddet for effektiv og skånsom fremdrift ved gange og løping. Ved en supinert fottype legges mesteparten av vekten på utsiden (lilletåsiden) av foten og det kan derfor oppstå kompensasjoner for at stortåens grunnledd skal kunne gjøre jobben sin. Det vanligste er at innsiden (stortåsiden) av forfoten vris innover slik at dette området treffer underlaget tidlig – dette kalles forfot adduksjon. I noen tilfeller ligger hele innsiden av forfoten eller kun stortåens grunnledd nærmere underlaget sammenlignet med resten av forfoten. Førstnevnte kalles forfot valgus og sistnevnte kalles plantarflektert stortå. Når dette skjer kan stortåens grunnledd treffe underlaget for tidlig i gangesyklusen og «låse seg» slik at knoklene i leddet butter mot hverandre. Normal bøy i leddet blokkeres, og på sikt kan dette medføre til bruskdannelse og benpåleiringer.

Undersøkelse:

På Fot- og ankelklinikkene på NEMUS Bryn og NEMUS Skøyen har vi spisskompetanse på undersøkelse, diagnostisering og behandling av plager i føtter og ankler. En undersøkelse hos en av våre behandlere består blant annet av moderne teknologi som gangeanalyse med fotscan for å avdekke årsaken(e). Sammen med resten av vurderingen vil dette kunne avdekke hva årsaken til dine plager er.

Behandling:

Stivheter eller låsninger i føtter- og ankelleddene kan forårsake feilbelastninger eller oppstå som følge av feilbelastning(er). I en stiv fot kan det fort oppstå leddlåsninger. Mobilisering- og manipulasjonsteknikker kan da gjenopprette normal leddfunksjon i fot- og ankel. I noen tilfeller kan det være nødvendig med spesialtilpassede innleggssåler for å støtte og avlaste foten eller bedre kontaktflaten. Muskler, sener og leddbånd kan også påvirke og påvirkes av bevegelser eller mangel på optimal bevegelse i leddene. Derfor kan det i noen tilfeller være nødvendig med behandling også av disse strukturene.

Behandlingsteknikker som brukes på disse strukturene inkluderer trykkbølgebehandling (ESWT), tøyninger, eksentrisk styrketrening, Graston (instrument assistert bløtvevsmobilisering), Active Release Technique (ART). I noen tilfeller kan det være nødvendig med avlastning av de involverte strukturene. Dette innebærer å unngå provoserende aktiviteter og benytte alternativ trening for å unngå ytterligere irritasjon. I tillegg til behandling og spesialtilpassede såler instrueres ofte pasienten i spesifikke øvelser for å oppnå et best mulig resultat. På Fot- og ankelklinikkene på NEMUS Bryn og NEMUS Skøyen har vi lang erfaring med behandling av alle fottyper.

Hva kan du gjøre selv:

  • Bruk sko med god demping og støtte i lengdebuen.
  • Unngå høyhælte sko og sko med tynne såler.
  • Unngå gåing og løping på hardt underlag – foten trives bedre i ulendt terreng og på mykt underlag. Dette tilrettelegger for stimulering av fotens muskulatur og leddfunksjon.
  • Mobiliseringsøvelser kan hjelpe med å bedre bevegelse mellom knoklene i føttene. Du kan få hjelp til spesifikke øvelser på Fot- og ankelklinikkene.